Tips til bedre makrobilder

ISO 400, f/8, 1/250

På min andre tur i hagen fant jeg disse insektene. I alle fall de jeg klarte å ta noen bilder av. Så flere andre spennende kryp hvilket forteller meg at nå har naturen virkelig våknet til fullt liv.

Tenkte å være kritiker av mine egne bilder for å forklare hva som kunne vært gjort bedre.

Min standardutrustning for makrofotografering er Nikon D700 (fullformat) og Sigma 150mm makrotele. Denne kombinasjonen gir meg passe arbeidsavstand og pene slørete bakgrunner. Under hvert bilde har jeg lagt inn bildeinformasjon. Jeg bruker nesten alltid stativ (tripod med kulehode) som jeg synes jeg klarer å justere raskt ifht motivene. Noen ganger slipper jeg bare ut det ene benet og bruker det som en monopod. Jeg bruker enten autofokus med ett fokuspunkt som jeg som regel legger på øyet til insektet eller så benytter jeg manuell fokusering. Jeg benytter også ett målepunkt for lyset, dvs i fokuspunktet. Dette kan gi utbrente høylys i andre deler av bildet, men det sikrer meg som oftest riktig eksponering der hovedmotivet er.

Alle bildene ble tatt i løpet av ca en halvtime. Det blåste lett og sola skinte fra klar himmel. Med andre ord ikke ideelle forhold for makrofotografering.

Bildekritikk
Øverste bilde: Her valgte jeg å ta med spissen på syrinbladet fordi jeg elsker formen på disse bladene. Det sitter ofte insekter i disse buskene, så her går jeg ofte på jakt.

Når jeg tar bilder så prøver jeg alltid å tenke komposisjon. Her valgte jeg å bruke diagonalen samt plassere billen oppe på venstre tredjedelsskjæringspunkt. Selv med blender f/8 er det liten dybdeskarphet med denne kamera/objektiv-kombinasjonen. Hvis jeg ville hatt mer dybdeskarphet kunne jeg blendet ned ytterligere, men da måtte jeg enten øke i ISO (hvilket går bra på dette kameraet opp til ISO 1600). Lukkertiden bør ikke så mye mere ned, men kunne vært redusert kanskje ned til 1/160 sekund.

Bedre da ville være å benytte en annen kamera/objektiv-kombinasjon. Straks sensorstørrelsen blir mindre og også i kombinasjon med kortere brennvidde, så øker dybdeskarpheten. Men da vil også bakgrunnen tre bedre frem. Det blir følgelig en vurdering hva man helst ønsker. Jeg tror dette bladet befant seg i et mer skyggefullt parti av busken, da sollyset ikke er altfor sjenerende. Det skinner litt i det svarte skallet. Her kunne jeg brukt en diffusor eller skjermet for sola med hånden for å skyggelegge motivet. Jeg synes likevel at i sum fungerer dette bra. Jeg ble fornøyd med dette bildet.

ISO 400, f/8, 1/200

Jeg benytter veldig ofte det kvadratiske bildeformatet. Det meste er allerede sagt om dette bildet i kommentaren over. Men her skinner sola på grensen til å få utbrente deler på bladet.

ISO 400, f/4.5, 1/160

Insekter på strå synes jeg ofte blir et vakkert motiv og disse billene har jeg alltid vært svak for. Det ser dere av bloggen min hvor dere finner mange bilder av disse. En utfordring er imidlertid at strået lett svaier i vinden. Det gjelder å knipse i riktig øyeblikk. Jeg benytter ofte seriebildeopptak. Lukkeriden her er for lang til å fryse strået, så man kan først trykke av når strået står stille. Lyset var her ikke tilstrekkelig til å benytte en mindre blender for å oppnå større dybdeskarphet. Så her måtte jeg justert ISO kanskje helt opp i ISO 1600 for å fått en blender som ville gitt en god nok dybdeskarphet.  Komposisjonen er nok en gang diagonal med øyet på tredjedelslinjen nederst til venstre. De hvite partiene i gresstrået kan lett gi utbrente høylys, men jeg har dette under kontroll her.

ISO 400, f/8, 1/320

Dette er et meget vanskelig motiv. Det er tatt i motlys i skyggen under bladene. Da blir det nesten umulig å unngå utbrente partier. I slike tilfeller ville jeg slått opp en hvit paraply og satt denne på et stativ ganske nære motivet. Dette ville gitt et bløtt/mykt lys som ville vært bedre enn ren skygge. Fargene ville endret seg i planten til mørkere toner og ikke disse irrgrønne man ser her. Motivet ville da bli langt bedre eksponert, men innen man hadde fått rigget alt på plass ville nok insektene forsvunnet. Bedre da å finne noe tilsvarende på en overskyet dag.

Motivet synes jeg er bra, da den godt viser hvor man finner insektene. Titt under blader og i skyggefulle partier. Og selv om billen var hovedmotivet her, så bidro flua til å heve bildet ytterligere.

Komposisjonen er også her diagonal, men billa er noe for mye midtplassert i bildeflaten.

ISO 400, f/6.3, 1/500

Dette er et bilde jeg normalt ikke ville lagt ut. Ja, det er skarpt, men her ser man resultatet av skarpt og hardt sollys. Lyset bidrar til en urolig bakgrunn (øyet trekkes mot de lyse partiene i bildet), og det blir for mye skinn i pelsen til humla.

Komposisjonen er også for midtplassert selv om man finner diagonale linjer i bildet også om man er snill.

Så her ville jeg normalt trukket frem en diffusor (en skjerm med hvit tynn duk trukket over en ramme). Dette er også en grunn til at jeg bruker stativ. Man klarer ikke å holde et tungt kamera med en hånd og en diffusor i den andre, sikte, fokusere og få gode bilder. Hvis motivet er lite bevegelig, så hender det til og med at jeg benytter en "hjelpende hånd". (Søk på det begrepet i bloggen min.)

ISO 400, f/6.3, 1/500

Nok et krevende motiv. Hvite blomster er alltid vanskelig i solskinn, men her fant jeg et skyggefullt parti.

ISO 400, f/6.3, 1/800

Årets første sommerfugl i alle fall på brikka! Her måtte jeg ta av stativet, da sommerfuglen sto langt inne i en furubusk. Sommerfugler er vanskelige å få skarpe over hele flaten fordi de er så store. Da velger man enten å ta bildet rett ovenfra eller rett fra siden. Straks det blir som her, - halvt bakfra, velger jeg å legge fokus på hodet og med tilstrekklig dybdeskarphet til å få følehornene skarpe.

Lyset er også her fullt sollys hvilket her fungerer ganske bra. Jeg valgte å vri kameraet slik at jeg fikk sommerfuglen i diagonal.

Men bildet er kjedelig, bortsett fra at det er en vakker sommerfugl. Jeg liker helst å ta bilder av sommerfugler forfra hvor jeg ser snabelen og kan se den inn i de store øynene.

ISO 400, f/8, 1/320

Nok et grelt eksempel på skarp og hardt lys hvor sola skinner i det blanke skallet til vepsen. Rett fra siden gir et skarpt bilde over mesteparten  av insektet. Jeg synes ikke et slikt bilde er pent, men som dokumentasjon av hvordan en veps ser ut er det OK.

Bildet er også kjedelig som motiv. Det skjer ikke noe spennende annet enn at de som er redd for veps kanskje blir det når de ser bildet. ;-) Unnskyld dere som har fobi mot veps!