Translate

lørdag 22. juli 2017

Betydningen av pollinering














Bier, deriblant humler, er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Men et endret landbruk er i ferd med å utrydde flere av dem.

Teksten i dette blogginnlegget er i sin helhet hentet fra Sabima sine nettsider og er kun en liten del av hva de skriver om pollinering. Dere kan lese mer her: https://www.sabima.no/trua-natur/humler-og-bier/ . Jeg har i flere blogginnlegg gitt uttrykk for min bekymring og undret meg over at jeg i år knapt ser flyvende insekter. Jeg har fotografert makro i mange år og har knapt opplevd en sommer som denne med hensyn til mangel av insekter. Det kan være flere årsaker til at insektene er borte. Dette blogginnlegget omhandler en mulig årsak.


Sabima er en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold. De jobber ved å foreslå politiske løsninger og spre kunnskap om økologiske sammenhenger.


Bier og humler, men også andre pollinerende insekter som sommerfugler, biller og blomsterfluer, er nødvendige for at blomstrende planter skal kunne formere seg. Særlig biene har stor økologisk og økonomisk innvirkning på grunn av sin viktige rolle i pollinering av planter. Matplanter som raps, tomater, epler, pærer, kirsebær, bringebær, rips, stikkelsbær, jordbær, tyttebær, blåbær og molte pollineres nesten utelukkende av bier, inkludert humler. I dag er en tredel av villbiene utrydningstrua, og det truer matproduksjonen vår.



Opp mot 30 prosent av den maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjør. EU-kommisjonen anslår at 87,5 prosent av planteartene i Europa er avhengige av insektbestøving, og bienes innsats har blitt beregnet til 1300 milliarder kr hvert år.

Kulturlandskap som slåtteeng, slåttemyr og kystlynghei er levested for mange av våre bier, men står i fare for å bli borte fra norsk natur. Gjengroing og intensivering av landbruket som fører til at det ikke lenger slås eller beites er hovedårsaken til det. Det er med andre ord landbrukspolitikken som har vært drevet de siste årene, og som drives nå, kan bety slutten for mange av villbiene våre.



Det høres kanskje ut som en klisje, men i naturen henger alt sammen med alt. Når vi slutter å ha dyr på beite eller slå gresset, forsvinner matfatet til humlene og de andre biene. Matfatet deres er blomstrene som blir borte under busker, trær eller andre høye plantevekster som overtar når ingen beiter eller slår lenger. Blomstene i det åpne kulturlandskapet er ofte lyselskende og lave og dør når landskapet ikke holdes åpent.

Gjødsling er en annen konsekvens av moderne jordbruk som truer biene. Gjødsel favoriserer noen få, nitrogenelskende planter, mens mange andre arter ikke tåler mye gjødsel, og dør ut.



Mangfoldet av blomsterplanter sikrer bier og andre pollinerende insekter mat gjennom hele sesongen. For mangfold av blomster er også mangfold av blomstringstiden. Det er når plantene blomstrer at det er mat – i form av nektar og pollen.


En blomstereng her og en kystlynghei der er ikke et problem, naturen tilpasser seg små endringer i naturen. Men når det gror igjen eller gjødsles i mange nok blomsterenger og andre åpne kulturlandskap kan arter dø ut. Det er det som skjer nå.



fredag 21. juli 2017

Oldenborren og historien bak

Nikon D750, ISO360, 150mm, f/8, 1/160

Jeg blir like entusiastisk hver gang jeg finner et insekt å fotografere. Mindre entusiastisk ble jeg da jeg googlet og fant ut at dette nok er en Oldenborre som er et beryktet skadeinsekt. Gressplenen vår er brunsvidd i flekkete områder og jeg har alltid trodd at det skyldtes for lite regn. Med vanningsforbud er det ikke så mye man kan gjøre med det. Men de gulbrune områdene kan også skyldes at oldenborrens larver spiser opp gressrøttene.

Jeg fant den på min jakt etter insekter å ta bilder av. Den krabbet gjennom gresset og prøvde om og om igjen å komme seg opp i vegetasjonen for å slå ut vingene og fly sin vei. DET ville bli et fint bilde, tenkte jeg, om jeg kunne få bilder av den i det øyeblikk den lettet.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/7.1, 1/1000

Så jeg tenkte jeg skulle hjelpe den litt på vei. Hjalp den til et sted med høyere vegetasjon og litt ugress med kraftigere stilker. Men da krabbet den bare i en annen retning bare for å oppleve at intet gresstrå var kraftig nok til å bære den store billen.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/7.1, 1/1000

Til slutt løftet jeg den til en skjermplante og satte den på toppen der. Men da var den enten så sliten eller så redd at den heller krabbet under blomsterskjermen og hang der i skyggen for sola.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/8, 1/800

Der hang den stille og rolig, for det meste, og lot meg ta så mange bilder jeg bare ønsket. Jeg startet opp med Nikon D500 med 80-400mm, gikk så over til Lumix GX80 og til slutt Nikon D750. Se bildeinfo under bildene.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/8, 1/800
Som man vel også kan se av bildene, så gir et croppekamera som Nikon D500 og et m43-kamera omtrent den samme bokeh. Det er riktignok ikke helt sammenliknbart for på croppekameraet er brennvidden over dobbelt så lang. Den vesentligste forskjellen ses i forhold til fullformatskameraet Nikon D750, på det øverste bildet, som gir en helt utvisket bakgrunn.

Jeg har for meg vært svært vanskelig i år å komme på skuddhold på sommerfuglene. Da benytter jeg heller en telezoom fremfor mitt vanlige makroobjektiv. Viktig som alltid er det å prøve å posisjonere seg lavt slik at man får avstand mellom motivet og bakgrunnen.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/7.1, 1/1250

På bildet over fikk jeg med en "linselus" som bivånet scenarioet. En utfordring var at det for det meste var meget sterk sol. Dette gir skinn i skallet på billen og utbrente høylys ikke minst på den hvite blomsten. Dette stiller meget stor krav til kameraets evne til å håndtere stor dynamikk i bildene. Jeg undereksponerer bildene og måler lyset med punktmåling på motivet og korrigere det hele i raw-konverteringen.

På det øverste bildet har jeg benyttet en diffusjonsskjerm (tynt hvitt stoff spent opp på en ramme) for å gjøre lyset mykere. Da fungerer skjermen og sola som en stor softboks. Jeg synes dette ofte gir de beste bildene.

Lumix GX80, ISO200, 120mm, f/5, 1/800

torsdag 20. juli 2017

Ringvinge


Vi har en busk i hagen som sommerfuglene ser ut til å elske. De kommer dit etter tur og vandrer rundt på de høyrosa blomsterklasene på jakt etter nektar. Det ser ut til å skje kun i sterk sol. Om det er varmen eller lyset vet jeg ikke, men varmen gjør også sommerfuglene veldig aktive og raske til å flytte seg dersom jeg prøver å komme de nære nok til å ta bilder av de.

På Wikipedia står det om ringvinger:
Ringvinger (Satyrinae) er en gruppe av sommerfugler som nå gjerne blir regnet til den store familien flikvinger (Nymphalidae). Tidligere ble de regnet som en egen familie, Satyridae. Gruppene Amathusiini, uglesommerfugler (Brassolini) og morfosommerfugler (Morphini) hører sannsynsligvis også til her, de ble tidligere regnet som egne underfamilier eller familier. Ringvingene er gjern brune eller brungule på farge, selv om noen tropiske arter kan være svært fargerike. De har ofte øyeflekker på vingene, særlig ved spissen av forvingen. De fleste av artene har larver som lever på enfrøbladete planter, spesielt på gress.

onsdag 19. juli 2017

Skogstorkenebb


Det er mange av dem langs ved veien vår og jeg må si de pynter opp med sine sterke farger i en ellers brunsvidd veikant. De ser ut til å trives i solen og klarer seg godt uten særlig mye regn.

Nok en gang fotografert i motlys med Lumix GX80 og Olympus 60mm og f/4.5 for å få en mer utvisket bakgrunn.

tirsdag 18. juli 2017

Fotografere i skygge eller sol?


Jeg synes alltid det er et vanskelig valg om man skal ta bildene i skarpt solskinn eller i skygge. Solskinn gir skarpe skygger som kan virke forstyrrende i bildet, men farger og kontraster blir bedre og bidrar til at bildet virker skarpere.

I skygge går gresshoppen mer i ett med omgivelsene og det er vanskeligere å få den til å fremstå klart.

Personlig liker jeg vel bildet øverst best, tatt med Nikon D750 og Nikkor 105mm macro og blender f/5. Bildet under ble tatt med Lumix GX80 og Olympus 60mm macro og blender f/9. Det var vanskelige forhold for det blåste ganske sterkt og da ble det mye bevegelse i bladet i vinden.

En ulempe med å fotografere med bare bladet i skyggen er at den lyse og solfylte bakgrunnen bak bladene gir utbrente høylys. Dette er også en grunn til at jeg liker bildet øverst best.

Bladene viser også hvor liten denne gresshoppen var, - en nymfe, - det vil si en ennå ikke fult utviklet gresshoppe. Og jeg liker ikke å kutte bildet slik at følehornene ikke kommer med samt at jeg liker å la bladet bli en del av den totale komposisjonen.


søndag 16. juli 2017

Utnytt motlyset


Nede i en grøft i motlys mot en hekk fant jeg denne skogstorkenebben. Jeg liker å fotografere i motlys fordi dette etter min mening gir mer levende bilder. Motlyset fremhever den hårete stilken og skaper mer liv i kronbladene. Kontrastene blir større også av de lyse bokehringene. For å få bakgrunnen diffus når jeg tok bildet med større avstand til blomsten brukte jeg f/2.8.

På bildet under har jeg gått nærmere blomsten og da oppnå jeg en mer nøytral bakgrunn. Blender her er f/3.5.

Selv liker jeg det første bildet best av de to.


lørdag 15. juli 2017

Jeg fant, jeg fant ...


Jeg hadde vel ikke trodd at jeg skulle bli så entusiastisk over å finne en enslig flue på et blad, men når det er det eneste jeg finner av insekter, så er det slik. Riktignok satte en klegg seg på armen min i dag, så kanskje noe er på gang?

Bildet ble slik jeg liker å lage mine bilder, - enkelt, stilrent, nøytral bakgrunn, komposisjon langs tredjedelslinjene i bildeflaten.

Min jakt på insektene fortsetter gjennom sommeren. Nå kommer det regn og mer ustabilt vær for noen dager. Kanskje det hjelper den tørre naturen og insektene i den dersom været deretter gir mer varme dager.